Avlshunder må være friske, gode jakthunder med trivelig gemytt og tilfredsstille de kravene som stilles av avlsrådet.

For sykdommer der man kjenner arvegangen kan man kombinere avlsdyr på en måte som gjør at det ikke blir født hunder som blir syke av f.eks CLAD og PRA. Genene som bærer disse sykdommene blir ikke nødvendigvis borte på kort sikt, men hundene som er bærere blir ikke selv syke. Disse hundene kan parres med hunder som er dokumentert fri.

Når det gjelder sykdommer der mange gener er involvert og man ikke kjenner arvegangen, som f.eks HD er det komplisert å vurdere sannsynlig utfall av en parring. Det er laget et indekssystem som legger vekt på hvor stor andel av slektningene som har har fått påvist HD.

Iflg NKK har avlsarbeidet gjennom en lang årrekke gitt liten reduksjon av forekomsten av HD hos de fleste av rasene. Derfor er det nå laget en relativ HD indeks for hver rase, ut fra hunder med kjent HD status (2-7 år gamle) i rasen. Gjennomsnittlig HD indeks for hver rase er 100.

Ved kombinasjon av avlsdyr anbefales at HD indeksen tilsammen er over 200. Hvis den ene hunden har en indeks på 98 må den andre hunden ha mer enn 102 for at avkommene skal kunne forventes å bli like bra som gjennomsnittet i rasen ellers. (NKK)

I følge Irsk setter klubbens statistikk så har 15 % av dagens undersøkte irsk setterne HD. Det betyr at man kanskje skal forvente en valp med HD (C) i hvert andre kull, dersom begge foreldrene har en HD indeks på 100 (dvs gjennomsnittet i rasen).

Det er sterke meninger og lavt kunnskapsnivå når det gjelder HD. NKK mener at man må legge større vekt på om dyra faktisk blir syke enn hvilken bokstav de får ved røntgenundersøkelse. Det virker fornuftig ettersom man ikke har lykkes i å redusere antall hunder som har HD, med strategien som er brukt til i dag.

Når det gjelder jaktegenskapene har også disse en sammensatt arvegang og derfor brukes indekser også her. Det må være smart å avle på hunder som finner mer fugl enn andre, selv om det må være litt usikkert hva man kan lese ut av akkurat disse indeksene.

Helheten må tillegges avgjørende vekt for å avgjøre om en hund bør brukes i avl. Summen av styrker og svakheter må vurderes opp mot hverandre. Man må samtidig passe på at partneren ikke har de samme svakheter som ens egen hund, Jo bedre man kjenner de aktuelle hundene desto enklere er det å lykkes.